Piraja uten vann

Det er slik menneskene oppfatter oss i dag. Flere tær har fått føle det. Selfiesticken så ut til å bli første offer for total ødeleggelse, men den lot seg reparere. Azimba er av og til med på leken, men det kan bli for mye...

Menneskene var ute noen timer. Vi ble sluppet løs når de kom tilbake. Da ble det full fart i noen minutter. Vi er ekstra ville og spretne etter vi har samlet energi isolert i vårt lille rede. Vi kan minne om et kuslipp om våren. Og dette har vi hver dag. Her er jeg på jakt etter hælen til matmor.

Det ble ingen fangst