Hundetreff

I dag har jeg vært på treff, stitztreff på Sola hundesenter. Jeg var nok en av de mest aktive av alle godt og vel 20 tyske spisshunder som var samlet i dag. Jeg lekte og sprang etter og sprang fra mindre og større hunder. Tina var nok den minst aktive og holdt seg i nærheten av matfars føtter stort sett hele tiden. Azimba likte ikke at andre hanner var i nærheten og viste dette altfor klart og tydelig. Han ble dermed plassert i bilen. Ettermiddagen blir dermed av de sløve. Det er lov å være utslitt etter en god tur i morges og en time lek med masse hunder tidligere i ettermiddag.

Alt er glemt 😢

Noen få dager på kennel og alt er glemt. Nå var det ikke så veldig mange gode manerer jeg hadde tillagt meg, men nå føles det som jeg har gått 8 skritt tilbake og må jobbe meg fram igjen. Jeg biter i ting jeg ikke skal, jeg oppfører meg mer urolig og jeg skvetter mer inne. Alt dette har nok også med understimulering å gjøre. På kennel kan en ikke forvente så veldig mye oppmerksomhet fra menneskene, og dermed får jeg ikke den treningen jeg bør ha sammen med menneskene. Nå har matfar og matmor som oppgave å sørge for at jeg trenes opp til det nivå jeg var før helgen.

Lukta som både jeg, Tina og Azimba bærer med seg fra et besøk på kennel er ikke blant favorittene til menneskene. Dermed ble det dusj på samtlige i formiddag. Matmor og menneskegutten er hjemme fra skolen og dermed var det god tid til slikt.

Litt kos i sofaen er heller ikke å forakte, spesielt ikke når en er renere enn noen gang før.

I dag skal jeg på kennel

for første gang.
Ikke vet jeg hva jeg går til, og menneskene vet ikke hvordan det går å ha meg på kennel. Kanskje jeg kommer til å klynke hele tiden. Tilbakemeldinger fra Tinas og Azimbas tidligere opphold er positive, så vi regner med at dette stemmer og at det også går bra også denne gang. Matfar sørger for å ta med min valpemat og gir beskjed om at vi stjeler mat fra hverandre dersom menneskene ikke passer på. Nå er det ikke så mange dager dette oppholdet skal vare, så om det blir mindre mat på noen og mer mat på noen andre av oss, så skal det gå bra for det. 😉

Det er en uke siden Bandit forlot redet. På denne uken har jeg blitt flinkere til å tisse og gjøre fra meg ute. Jeg skal ikke skrøyte på meg at jeg er stueren, men jeg snuser rundt forbi når jeg må tisse, da kommer matfar løpende og enten bærer meg ut, eller lokker meg ut, og jeg tisser ute. Noen uhell inne skjer, men ikke så ofte som når vi var 2 🐶🐶

Leken foregår med Azimba og menneskene. Noen ganger går det voldsomt for seg, og da sier Azimba, Tina eller menneskene fra og jeg må finne på noe annet. Tina liker ikke å leke. Men Tina og jeg kan ligge ved siden av hverandre i sofaen. (nå kommer jeg oppi sofaen nesten hver gang jeg prøver - kanskje ikke rett etter jeg har spist)

Her en kveld var jeg ute på en times tur i Valgeskogen. Dette er en av de lengste turene jeg har vært på. Der fikk jeg hilse på Kemsea - portugisisk vannhund. Jeg bjeffet de første 10 minuttene til Kemseas eiers store fortvilelse. Men deretter gikk vi fint sammen i mørket. Noe skitten blir en etter en slik tur, men det må vi tåle. Jeg sov godt etterpå. 💤

Home Alone 33 1/3

Det er antall ugagn som ble begått i følge matmor når jeg for første gang har vært alene hjemme frittgående sammen med Azimba og Tina. Matfar vurderer om jeg skal være med ham på jobb for å unngå biting, bæsjing og våte flekker overalt i hele første etasje. Det er ikke bestemt noe enda. Dagens erfaring er ikke bare positiv. Det er matmor som er først hjemme og må ta oppryddingen etter meg. Men dette er noe som  må læres, og jeg er jo ikke helt alene. Jeg har Azimba og Tina i nærheten. De er gode læremestere, men jeg bryr meg ikke så mye om de. Jeg vil helst leke med de, og det er ikke de så veldig begeistret for når leken varer lengre enn de 3 minuttene som de voksne hundene er med på leken. Jeg blir sliten av slikt. Og søvnen tar jeg hvor som helst:

Bye bye Bandit, good bye

Da er jeg blitt enebarn. Er det da man har det som best? Er det da man blir litt bortskjemt? Det vil tiden vise. Jeg har ingen Bandit å sloss med lenger. Det er ingen Bandit som søker menneskenes oppmerksomhet. Jeg må ta den rollen, samtidig som menneskene må gi meg enda mer oppmerksomhet. Dette tror jeg skal gå kjempefint. Buret som jeg sover i om natta har jeg helt for meg selv. Litt ensomt var det, men fordelen var større enn ulempen. Det gikk egentlig overraskende bra. Nå i morges var det Azimba som var med på leken.

Wild thing

Det er slik menneskene oppfatter meg på tur i bånd for tiden. Det vil si når jeg går i sammen med Tina i "hanefot" går jeg rimelig fint. Men når jeg går alene i bånd, da er jeg en urokråke. Bandit går rolig og fint ved siden av matmor, mens jeg springer rundt forbi som en villbasse. Dette til stor frustrasjon både for Azimba, Tina, matmor og matfar. Bandit bryr seg ikke så mye.

Men vi er jo søte også:

Mye av tiden går med til å sloss med Bandit, spesielt når vi er inne. Menneskene blir glad når Bandit og jeg skilles og dermed ikke mer slossing. Det er kanskje et tegn på at vi trenger mer stimulering i form av aktiviteter hvor vi kan bruke både hode og kroppen. Matfar har planer om at det skal bli mer aktiviteter når været innbyr til mer uteaktiviteter og når det er en mindre valp som kjemper om oppmerksomheten til menneskene.

Bandit er reservert

Og han reiser snart til Bergens området. Og ikke nok med det. Det var i dag enda flere som var interessert i ham.

I dag fikk vi den lengste turen vi har hatt. 45 minutter på Lura. Det blir nok god søvn i natt.

Menneskene koser seg med noe godt å bite i. Menneskenes godbiter på bordet frister mer enn bitetingene våre på gulvet.

Væromslag

Det er ikke tanken at dette skal være en blogg om været. Men det er ikke til å unngå at været spiller en stor rolle for oss som har planer om uteaktiviteter. Denne uka ble statistikken for været i januar presentert. 30 av 31 dager falt det regn. Totalt ca 240% av normalen. Februar ser ut til å bli ganske lik januar. Det er lov å være skuffa. Det blir ikke de uteaktivitetene som vi håper på. Det blir kun småturer ut hver andre time for å skvette litt og leke litt i hagen med Bandit, bli litt skitten til matmors frustrasjon, og en og annen tur i bånd sammen med Tina og Azimba når de har behov for å lufte seg. Nå ønsker vi oss et væromslag. Vi kan beholde den milde lufta, men sol og lite vind hadde vært fint de neste 30 dagene.

Meg, Beauty

Bandit 

Tina 

Azimba

12-ukers-vaksine

En liten frustrasjon hos matfar. Både Azimba, Tina og valpene i fjor og i år har vært hos sine helsekontroller og vaksineringer hos et og samme veterinækontor. Nå hadde Bandit og jeg bruk for 12-ukers-vaksine denne uka og det var helt umulig å slippe til på kort varsel på kveldstid de neste 4 dagene på denne plassen. Det samme skjedde forrige gang vi hadde behov for akutt behandling. Mon tro om ikke dette veterinærkontoret har for mange pasienter siden det ikke er tid/plass til oss.  Matfar tok dermed kontakt med Tu dyreklinikk (som forøvrig har skiftet navn) Der fikk vi komme til med en gang. Det kan se ut som det er helt greit å komme til på kort varsel der. Nå er matfar fristet til å forstette å benytte Tu dyreklinikk framover. Ulempen er naturligvis at det er 15 minutter lenger kjøring hver vei. Selve vaksineringen gikk kjempefint. Bandit var litt mer pysete enn meg :)

Denne uka har det vært en familie og sett på Bandit. De bor veldig nærme oss og kanskje havner han i nabolaget. De ble veldig begeistret og vurderer om de skal kjøpe ham.

Dotrening er ikke det som blir prioritert høyest. Derfor er det fremdeles en del uhell inne. Men vi slippes ut når det er mistanke om at vi må på do. Dotrening vil stå langt opp på en liste når jeg en gang blir alene valp i huset. Gå i bånd er vi blitt ganske flinke til. Vi går ikke så veldig fint i båndet, men vi er mer enn villige til å gå i bånd. Matmor trener "sitt" med meg. Jeg blir stadig flinkere.
Men en god strekk i vinduskarmen er det beste med livet.

Rykk frem til start

Plutselig denne helga er det mange som er interessert i å kjøpe Bandit. Det betyr mest sannsynlig at det er siste helg bror Bandit er her og jeg kan starte å trene med menneskene uten forstyrrelser fra ham. Det blir starten på å trene hverdagslydighet, gå fint i bånd og gå på do ute. Dette er de viktigste egenskapene jeg trenger å lære. Bandit mener det er viktigst at han hjelper til med å re opp senga:

Mer info kommer senere når det er avgjort hvor Bandit skal få sitt hjem.

Dermed føles det som en ny start skjer snart. En start av verden slik den skal være for meg i all overskuelig framtid. Litt vemodig er det selvfølgelig, men det er sånn det må bli.

Skittenlørdag

Slik kan det gå når vi små får være ute alene og lenge.

Matmor synes det er helt greit å bade oss, så vi fikk ikke være skitne i mange minutter.

Vi trener litt på å sitte på kommando. Bandit er fremdeles flinkere enn meg. Men vi trener med Tina og Azimba i nærheten. De er vel så ivrige som oss så lenge det er godbiter som belønning. Da blir det ganske urolig og mye forstyrrelser.