Du glitrende

Menneskene pynter til jul.
Jeg kryper rundt i valpekassa og gjør som ingenting. Fot å få oppmerksomhet ble noe plassert i valpekassa.

I dag fikk vi prøve mat fra boks.  Veldig uvant. Jeg og Bandit var ivrigst i maten. Jeg tror Blondie ble dårlig. Menneskene måtte følge med en stund. Men det roet seg. Tina har vært dårlig hele natta og store deler av dagen. Hun spiser fortsatt vår avføring og vi tror det blir for mye av dette. Hun har vært ok i kveld. Vi veier oss ikke hver dag lenger. I dag var vi på vekta og jeg er minst igjen.

Finn.no

Er det farlig med  finn.no ?
Jeg smiler så godt jeg kan!?! For en liten valp som meg, så høres det litt skummelt ut å blir publisert sånn som det. Selv om ikke jeg er til salgs, så er jeg med på bildene og gjør tilværelsen lysere for lesere. Av den grunn trenger jeg kanskje ikke være så nervøs. På bloggen i går nevnte jeg at det var problematisk å ta bilder. Med litt redigering i form av beskjæring, så ble det noen brukbare bilder, selv om det ikke er mulig å se hvem som er hvem på de ulike bildene. Dvs Bandit er lettere å kjenne igjen med et lyst felt på deler av hodet. Så får vi se de neste dagene og ukene om det er noen der ute i den enda større verden som vil ha glede av søsknene mine.

Nå kan jeg krype, men jeg er veldig ustødig. Jeg sjangler litt og faller ofte. Jeg blir oftere tatt med ut av valpekassa.  Av og til får jeg sitte på matfars fang.

Bandit og Biba er stødigere enn meg. De har vært på bena i et par dager. Når jeg nå kan krype, så rekker jeg opp til Tinas melk, selv om hun står oppreist i valpekassa.

Vi får oftere geitemelk nå. Det blir mye søl når vi prøver å drikke fra skål. Det gjør ingenting. Tina drikker mer enn gjerne opp det som vi har sølt.

Photoshoot 😬

Jeg er 16 dager og fotomodell. I dag ble det forsøkt å ta bilder til annonse. Det var ikke lett for menneskene. Og det er heller ikke lett å se hvem som er hvem når en ikke ser halsbåndet. Jeg tenker det må tas nye bilder i neste uke.

Vi er fire søsken. Det er klinkende klart at her i familien kan vi ikke bli alle sammen. Jeg er den utvalgte. Mine søsken venter på sitt rette hjem. Blondie som var reservert, venter også fordi familien som hadde reservert henne, har ombestemt seg.

Bandit var utvilsomt den mest fotogene og stillet velvillig opp for fotografene. Vi andre hadde ikke sansen i det hele tatt.

Du store verden

Vi fikk se litt av den store verden i dag. Det vil si 5-6 minutter på gulvteppe. Tina fant det tryggest å komme til oss og passe på. Og ingenting er sikrere enn å tilby oss mammas melk.

Blondie fikk prøve menneskeguttens fang i noen minutter. Er hun ikke søt?

Men vi er alle tryggest i valpekassa. Her tilbringes valpetiden med vår viktigste aktivitet: søvn. Til og med om nettene sover vi. Menneskene er fornøyd med det.
I dag fikk jeg medisin. Det var noe oransje flytende som skal forhindre innvollsorm. Vi fikk det sprøytet inn i munnen. Litt søl ble det jo, spesielt på meg siden jeg var først.  Oransje gørr rundt munnen passer seg en onsdags kveld?!?! Tina fikk også en medisin mot innvollsorm, men hun fikk tablett gjemt inni noe mat.

Helt av, helt på

Det er sånn det er blitt. Vi er enten helt av, sovende som på bildet,

eller helt på. Og da er det kamp oss mellom. Det kan se ut som det er konkurranse om det meste i valpekassa når vi er våkne.

Vekta viser fortsatt jevn økning på oss alle. I dag mangler jeg bare 14 gram på å nå igjen Blondie. Men guttene er mye større enn oss.

Azimba blir gjerne glemt i disse tider. Valpepappa prøver så godt han kan å få litt oppmerksomhet både fra menneskene og fra oss små. Tina lar ham få lov nå til å komme litt nær oss.

Senere i kveld satser vi på å få geitemelk. Da sover vi så godt etterpå.

Det er nå det begynner

Livet i valpekassa tar nå en ny vending. Livet begynner nå å bli interessant. Livet vil fra nå av inneholde mer enn hva jeg klarer å få med meg på noen linjer her. En ting er at alt går nå så fort. Vi beveger oss fort, vi utvikler oss fort og alt skjer så fort. I ettermiddag åpnet Bandit øynene, og i kveld Blondie og Biba også.

Bandit har så vidt begynt å krype. Og valpekassa kan være rimelig kaotisk, spesielt når Tina kommer med melk.

Jeg fikk smake geitemelk. Yummy. 

De andre fikk også smake, og ikke overraskende var det Bandit som drakk mest. Etterpå var det godt med en blund:

Jeg kan se!

I dag har jeg åpnet øynene og kan se den store verden. Vel, jeg kan se valpekassa og blir av og til tatt med i sofaen eller i et fang i stua. Men jeg har åpnet øynene som første valp i kullet.

Det går nok ikke lenge til de andre også åpner øynene. Vi trodde Biba skulle bli den første, fordi det så ut som han var i ferd med å åpne, men mine øyne ble våte og glinsende før alle andre.

Vi er rimelig kjappe til å åle oss til Tina når hun kommer for å gi oss melk. Ingen av oss er oppe og kryper, men det er også like før. Kanskje den neste blir allerede senere i kveld.

Om natta er vi ganske mye uten Tina. Hun sover stort sett på soverommet til menneskene. Det hender hun kommer til oss og vi får melk. Til matfars store fortvilelse, så maser hun om mat noen timer før han har tenkt å stå opp. Og når hun har fått mat, så er hun ganske snart klar til å gi oss melk. Vi legger på oss, litt hver dag. Bandit legger på seg mest og blir nok en stor gutt.

Bursdag

11 dager eller var det 11 år.
Det var visst det siste. Det var menneskegutten som hadde feiring. Vi i valpekassa er 11 dager, men det er mer på sin plass å feire 11 år. Likevel ble det vel så mye oppmerksomhet på oss i valpekassa som til bursdagsbarnet. Bortsett fra gavene da. Gavene gikk til menneskebarnet og ikke til oss som er 11 dager.

Det var mange flere mennesker her enn til vanlig, og de ga oss masse oppmerksomhet. Det så ut som Tina fant seg til rette med det. Jeg har en ekstra grunn til å feire. For første gang er det jeg som har lagt på meg mest i løpet av et døgn, hele 51 gram, det samme som Biba. Hurra.

Jeg måtte forresten skifte farge på båndet rundt halsen. Det forrige var utslitt. Nå er jeg lyseblå. Men jeg er fortsatt Beauty.

Se han kryper

Ikke helt enda, men vi er snart på bena. Nå er det snart slutt på åle oss rundt i valpekassa. Nå er det snart full fart. Nå er vi snart oppe og kryper. Det var vel kanskje litt overdrevet det med full fart. Men det er et faktum at vi er snart oppe og kryper og at det er mer fart i oss nå. Når Tina kommer ombord i kassa så er vi raske og mer brutale for å få i seg melk. Jeg tror Tina syns vi er litt masete. Hun kommer ikke like ofte oppi kassa nå som hun gjorde for noen dager siden. Det er nok fordi vi små er ganske voldsomme med henne. Vi kjemper om å få de beste plassne for å få melk, og når vi dier, så skal det gå så fort som mulig.

Når det er natt så sover vi i lengre perioder om gangen. Da får Tina også mer søvn. Og da får menneskene også mer søvn. Men Tina var lite snill siste natt. Hun maste på menneskene i 4 tida. Menneskene forstod ikke at hun var kjempe sulten. Og Azimba tok seg en luftetur på egen hånd igjen. Så da ble det litt lite søvn likevel.

På siste bildet ser du hvordan søsknene mine maser mens jeg tar livet med knusende ro. Siden jeg er minst, så er det kanskje jeg som skulle jobbe for å få næring for vokse litt mer....

Den som sover synder ikke

Er vi ikke flinke?
Vi sover som bare det, store deler av natta.
I dag fikk vi besøk i valpekassa som du ser. Valpepappa Azimba har også en valp som han passer på. Til stadighet bærer han forsiktig den grå valpen med seg. Det ser ut som han trenger noen å passe på nå som Tina har oss 4.

Jeg kan logre  med halen. Det vil si at halen står rett opp og vibrerer i et sykt tempo når jeg koser meg. Egentlig er det mens jeg får melk, men det er da jeg koser meg. Jeg tror ikke noen andre søskenflokken kan logre med halen enda 😀 Da har lov å være litt stolt, selv om jeg er minst. 

Lille speil på veggen der...

...hvem er feitest i kassen her?
Jeg har lagt på meg bra mye siden i går. Og det har mine søsken også. Det er ganske stor forskjell på oss. Jeg er minst og Bandit størst. Blondie og Biba midt i mellom og mest likt valpene i fjor. Men det kan endre seg....

Vi sover mer enn før. Siste natt var vi ganske flinke. Tina kan ta lengre pauser utenfor valpekassa. Men når hun kommer tilbake er vi veldig klar for mammas melk. Ellers når vi er våkne er vi mer aktive. Vi venter fortsatt på å åpne øynene og å krype i stedet for å åle oss fram

Så lenge var Adam i paradis

Jeg skrøt i går av at vi klarte oss fint uten menneskene rundt oss. Det er ikke min skyld at det ikke ble slik i natt. Tina og Bandit ville det annerledes. På søndag flyttet menneskene sovested fra sofaen i stua opp til senga i andre etasje. De fikk sove som Tornerose. I natt lengtet Tina til menneskene og gikk opp trappa og la seg på soverommet. Bandit var sulten og gråt. Ambivalent er riktig beskrielse av Tina. (Store norske leksikon sier: Ambivalent betyr preget av motstridende følelser eller holdninger til en sak eller person. Ambivalent betyr også tvilende eller usikker.)  Tina har i aller høyeste grad et ambivalent forhold til seg selv. Hun vet ikke helt om hun skal tenke på seg selv ved å søke nærhet til menneskene eller om hun skal tenke på oss små som trenger både næring og omsorg fra henne. Matfar måtte ta avgjørelsen for henne. Han stod opp, gikk ned i stua, tok Bandit ut av valpekassa og la seg i sofaen med Bandit. Da var Tina ikke sen om å komme til Bandit og gi ham melk. Etter kort tid kunne Bandit legges tilbake til oss i valpekassa. Tina fant plassen ved siden av oss  i valpekassa, og matfar fikk noen timer dårlig søvn på sofaen.

I ettermiddag var det en ny tur på vekta. Jeg har nå doblet vekta fra fødselen, såvidt. Litt for liten økning i forhold til i går. Matfar tok meg med sofaen for spesialbehandling.

Det virket, og jeg fikk die i fred fra søsknene mine. Søsknene mine har alle doblet fødselsvekta mye mer enn meg. Den skarpe leser vil se, det er ikke langt til kanten av sofaen. I et øyeblikks uoppmerksomhet falt jeg ned. Noen sekunders gråt og fortvilelse. Det gikk bra. Nå ligger jeg i sofaen og blogger. 😀

Alene hjemme

Menneskene valgte i natt å sove på soverommet. Det vil si at Tina har vært alene med oss små i hele natt. Som om ikke det var nok, så var alle menneskene på jobb og skole i dag. Men Tina, som den flinke valpemamma hun er, klarte dette utmerket.

Blondie

Bibameg (Beauty)

Bandit

Nei, så tjukk du har blitt

I dag tar vi Ole Ivars Høgst aktuelle for oss.

Menneskene ryddet og gjorde rent i valpekassa. Det var ikke mye å gjøre rent fordi Tina ordner det meste. Men mens dette pågikk, måtte vi ut på teppe på det store gulvet. Det var skummelt. Azimba, vår kloke valpepappa, holdt seg klokelig ute mens dette pågikk.

Rolig lørdag

Bortsett fra å holde menneskene våkne om natta, så er det ikke så mye nytt fra valpekassa. Jeg kan jo regne totalt 149 gram mer valp enn i går. Det er jo ganske mye på oss 4 små; vekt nå er 327g, 413g, 349g og 373g.  Tina får geitemelk. Det vil jeg også smake om noen dager. Hun får også iblandet valpefor i maten, vitamintilskudd og tarmregulerende medisiner. Litt å holde styr på. Men foreløpig er det melk fra mamma som gjelder for meg.

Det viktigste i verden

...er å ikke holde vekta. Hvert fall når en er valp og bare noen dager gammel.

Før jeg kan se den store verden med egne øyne, så består livet av å spise og sove. I følge alle tabeller og statistikker er det jeg som har normal utvikling av vekta. Men alle mine søsken legger mer på seg mer enn meg.

Men nå er det Biba som har overtatt som valpekassas bråkmaker og lager mest lyd. Det var ikke spesielt populært siste natt.

Nå begynner helg (men som valp vet jeg ikke hva det betyr) og menneskene er mer hjemme og det betyr mer oppmerksomhet hele dagene.

Man gave names to all the animals

Man gave names to all the animals
Jeg har fått navn i dag. Jeg heter Beauty. Mitt fulle navn er Stella Azinas Beauty with a Blogg, men det er litt langt og tungvint å bruke til daglig. Så i dag synger vi Bob Dylans gamle hit. (Han kunne godt hatt et vers om hund) Min brune bror heter Bandit, min søster heter Blondie og min grønne bror heter noe så vanskelig som Be Right Back, men det blir Biba til daglig.

Vekta i dag også. Ok. Jeg får finne meg i den prosedyren. I dag var det jeg som hadde lagt på meg minst. Men mer enn nok når matfar sammenligner med tidligere kull.

Vi er lagt inn til registrering hos NKK og annonsert på Kjøpehund.no Blondie er allerede reservert. Hun skal til Trøndelag når hun er gammel nok til å reise fra oss. Og jeg skal bli her i familien. På neste bildet ser vi Bandit. Jeg lurer på hvor han havner.

I valpekassa er det varmelampe. Det er den som gjør at vi blir røde på alle bilder. Jeg og mine søsken har funnet ut (selv om vi ikke har åpne øyne) at varmelampa henger i den ene enden av kassa. Så når vi har behov for å kjøle oss ned, så åler vi oss til den andre enden av kassa. Der kan vi klynge oss tett sammen hvis det likevel skulle bli litt for kjølig.

I dag er jeg 40....... timer gammel

Dagen går med til å sove og spise. I natt var jeg snill. Det er klart at jeg er den mest bråkete i flokken. Men tror ikke at jeg holdt familien våken i natt. Ikke så veldig mye i hvert fall. Matfar og matmor sover på sofaen like ved valpekassa. Tina tar turen til sofaen i løpet av natta, men jeg er snar med å rope henne tilbake. Og hun kommer som et olja lyn.

Matmor var hjemme hele dagen i dag. Fotografering og enda mer fotografering er hennes favoritt. Søstera mi sover med tunga ute. Dette ble foreviga flere ganger. Dette er noe hun har etter sin mor Tina. 😄

I ettermiddag ble jeg veid. Det synes jeg ikke noe om. Søsknene mine tok denne aktiviteten med knusende ro, men dette var ikke noe for meg. Vekta viste 338 gram sånn av og til. Jeg gjorde det jeg kunne for at det ikke skulle vise noe lenge nok til at det kunne leses.... Min "grønne" bror hadde lagt på seg minst av oss. Menneskene må passe på at han dier.

Jeg ble født i natt

Det er mørkt og det er stille. Jeg vil bli født. Vannet går og fødselen starter under senga, Tina blir urolig og legger deg på matfar sine arbeidsklær som ligger på gulvet, klar til bruk neste morgen. Det er akkurat der og da jeg vil ut av mamma. Tina, valpemor, får panikk og springer rundt senga, hopper oppi senga med meg hengende etter i navlestrengen. Da blir det fart i matfar og matmor. De har plutselig funnet saks, klipper navlestrengen, bærer meg og en motvillig Tina ned i valpekassen som har stått klar i stua i nesten 2 uker.

Klokka viser 2.00 og livet mitt har begynt.

Jeg er en cremefarget tipse og blir veid til 206 gram. Helt ok vekt til å være en nyfødt mittelspitz. Jeg dier mye melk fra Tina de neste timene. Jeg får et rødt band rundt halsen, fordi snart skal mine søsken fødes, og det er nødvendig at menneskene ser forskjell på oss.

Nøyaktig 2 timer etter min fødsel så får jeg en bror. Han er litt tyngre enn meg og får et brunt band rundt halsen. Hans fødsel er mye roligere enn min. Tina har funnet seg til rette i valpekassa. Azimba er min pappa. Han er tilskuer til dette, men synes det blir for mye oppstyr. Og mens matmor er ute og henter ved, ser han sitt snitt til å stikke avgårde og tar seg en times tur på egen hånd. I løpet av de neste timene, mens jeg stadig nyter mammas melk, blir en søster og en bror til født. Fødselene foregår rolig. Søster får gult band og siste bror får grønt band rundt halsen. Begge er litt tyngre enn meg og alle er cremefarget.

Utover dagen er jeg utvilsomt den med mest lyd i. Jeg må jo vise at det er jeg som har beste stemmen. Dette til matfars store fortvilelse. Matfar har feriedag fra jobb. Han er trøtt, sliten og har vondt i hodet etter en lang og begivenhetsrik natt. Han passer på at vi har det bra. Bortsett fra å gi litt ekstra næring til Tina nå og da, så er det lite å gjøre. Tina er den perfekte valpemor.