torsdag 30. januar 2020

11 uker

Er det noe man feirer. Jeg tror ikke det. "Hver dag er en fest" er det et uttrykk som heter. Jeg kan feire at jeg klarte å komme meg opp i sofaen uten hjelp av mennesker eller puter på gulvet. Matfar ble ganske overrasket da jeg var ved siden av ham i sofaen sånn helt plutselig.

Jeg går opp trappene til andre etasje. Det vil si at det er ikke noen kunst å gå opp. Problemet er å gå ned uten å falle. Det gjør jeg også. Bandit går også opp og ned trappene uten problem.

Tiden går med til å sloss med Bandit.



Jeg hadde en liten økt med kontakt og sitt i dag. Men med Bandit, Tina og Azimba med på økten, så ble det alt annet enn enkelt.

Annonsen på finn.no har nå vært aktiv i 60 dager. Det betyr at den utgikk i dag og matfar måtte gjenopprette den. Det har vært 60 dager med flere tusen klikk på annonsen og mange som har annonsen som favoritt, men likevel er Bandit her hos oss og kunne tenke seg et nytt hjem.


søndag 26. januar 2020

Lek eller læring

Jeg forstår godt at lesere og matfar er i tvil.



Tina sier fra hva som er lov og hva som ikke er lov. Men akkurat i dette tilfelle tror vi at det var mest lek.

Lørdag formiddag fikk vi være med på en litt lenger enn vanlig tur i Sandvedparken. Der møtte vi mange mennesker og noen hunder. Det var nytt for oss, og det var langt, og vi var slitne etterpå. Søndag er søndag...

fredag 24. januar 2020

Fight for your rights

I dag klarte vi å bryte oss ut av valpebingen mens menneskene var på jobb og skole. Jeg tror ikke vi har ødelagt noe. Matfar gjorde et ørlite forsøk på å gå en liten tur med meg og Bandit uten at Tina og Azimba gikk først og lokket oss framover. Det ble et elendig forsøk. Bandit og jeg var mer opptatt med å sloss. Matfar strevde fælt. Turen endte med at Bandit ble bært hjem mens jeg kom springende etter i båndet. Når vi kom hjem så oppførte vi oss eksemplarisk. Da var det ikke like aktuelt å sloss. Livet er skjønt.


torsdag 23. januar 2020

På gjensyn Biba

Da var Biba reist til sin familie. Men han er hos en familie her i Sandnes, så vi møtes nokså sikkert igjen. Han har nå fått kallenavnet Happy. Bandit og jeg savner ham.


Men matmor savner ham enda mer enn oss.

Biba var kanskje den roligste av oss, men likevel er det blitt mye roligere i huset nå når han ikke er her. Det er litt uforståelig, men sånn er det. Jeg og Bandit sloss ikke.... Det er ingen Biba som kan stoppe oss... Dette betyr også at Bandit og jeg vil få mer oppmerksomhet fra menneskene, og de vil oppdra oss og lære oss mer nå som vi bare er 2 små igjen i huset her. 


onsdag 22. januar 2020

Hvor forsvant tirsdag?

Av en ukjent grunn ble det ikke blogget igår. Kanskje det er fordi det er lengre mellom høydepunktene. Vi skal ikke se vekk fra at det kan bli en dag innimellom at det ikke blogges. Så hva skjedde i går? Fint lite. Helt til leggetid var ting som normalt. Biba og jeg fikk være med å gå tur i bånd. Men det er forsåvidt ikke noe nytt, fordi dette har vi byttet på i de siste ukene. Matfar begynner å bli litt bekymret siden Bandit ikke er solgt. Den beste tiden å overta en valp på er i den alderen vi er nå. Nyheten i går var at Biba fikk sove i bur ved siden av menneskene. Han var rolig hele natta, og det var Bandit og jeg også, selv om vi måtte sove i valpebingen. Om det var tilfeldig at det ble en rolig natt eller om det var på grunn av at vi ble skilt fra hverandre, det får vi se senere. I dag har verden passert som normalt. Biba, som på bildet har sovnet på vakt i kjøkkenet, har påtatt seg rollen som fredsmegler når Bandit og jeg sloss. Gang på gang går han mellom oss og avbryter slossingen. Jeg lurer på hvordan det skal gå når Biba reiser til nytt hjem.


Det må nevnes at samme Biba gikk opp hele trappa i dag. Det turte ikke Bandit og jeg. Vi ble stående på 4. og 6. trappetrinn og ynke til menneskegutten fikk beskjed om å hjelpe oss ned og stenge trappa.


mandag 20. januar 2020

Manda morra blues

Det er følelsen matfar sitter igjen med utpå kvelden når han er i ferd med å sovne med Biba i fanget.


Årsaken til at han er søvnig tidlig på kvelden skal han få skylde på oss 4, det vil si 3 nå siden Blondie er i nytt hjem.  Før 6 i morges sa vi tydelig ifra at det var på tide å stå opp. Det er ikke bare matfar som har knallharde mandags morgen i følge Manda morra blues

Det er nå avgjort at Biba også skal til nytt hjem senere denne uka. Men han skal til nytt hjem her i Sandnes. Dermed er det stor sjanse for at vi kan treffe han igjen senere. Da vil menneskene få enda bedre tid til meg (og Bandit hvis ikke han også reiser til et nytt hjem snart)

søndag 19. januar 2020

Snø

I dag fikk vi nok en biltur. Denne gang over en time hver vei. Turen gikk til Hunnedalen. Her fikk både firbente og tobente leke seg i snøen. Det synes vi var utrolig gøy.



Til og med Tina og Azimba fikk springe og leke i snøen.




Men jeg skal innrømme at det var noe kaldt. Jeg skalv og hadde isbiter i pelsen når vi skulle inn i bilen igjen. Matfar måtte holde meg og varme meg en god stund før jeg sluttet å skjelve. Kort tid etterpå sovnet jeg i bilen. Det samme gjorde Biba og Bandit. Vi sov stort sett hele veien hjem. Det var behagelig temperatur på terrassen hjemme.


lørdag 18. januar 2020

Ha det bra, Blondie

Ingen trodde at Blondie var urokråka, men ettermiddag har det vært roligere enn vanlig. Nå vil jeg tro at det er litt tilfeldig. Men matfar mener det er stor forskjell på 4 og 3 valper. Nå ble plutselig regnestykket med gram og for og antall annerledes siden en må dele på 3 valper. 😐


Samtidig er Bandit og Biba blitt mer vågale i trappa. De går lenger opp og er usikre når de skal gå ned igjen, og de må bæres. Trappa er dermed stengt, til Azimbas store fortvilelse. Han må finne seg en kald plass i første etasje:


Vi har hatt enda mer besøk. En familie som vurderer å kjøpe hund. De ble glad i Biba.


Det er klart at det er lett å bli glad i et slikt sjarmtroll.


fredag 17. januar 2020

Siste kveld alle er samlet

Hærlig lek i kveld. Både valper og voksne hunder leker sammen. Ikke så mye lek med Tina da, hun er rimelig gretten fortsatt.  Hun synes nok vi fortsatt er masete og vil nok bli fornøyd når vi er færre valper. Men vi små leker med Azimba, og vi leker med hverandre. Dette er siste kvelden vi er alle fire valpene samlet.

Matmor sier vi oppfører oss voksent nå. Det er noe sant i det, men ikke så mye.  😉
Vi skal love å være valp lenge enda. Men jeg tror jeg forstår litt mer hva som er lov og hva som ikke er lov når vi leker.

Bandit vil ha Pepsi


Biba ligger i matskåla

Blondie vokter sofaen

Mens jeg slapper av


torsdag 16. januar 2020

Alle på luftetur


Dette er ikke for nybegynnere. Den ene lufteturen i dag var med Tina, Azimba og alle 4 små. Matfar og matmor hadde litt å stri med. Turen tok dobbel så lang tid enn hva som er vanlig.


Ikke nok med det. På kvelden var det mer å stri med i form av kloklipping av alle sammen. Men da vanket det godbiter til alle sammen etterpå. Men vi små er ikke flinke nok å passe på godbitene våre. Dermed tok Azimba flesteparten selv om han ikke fikk noe klipp av klørne, bortsett fra ulvekloa. Han sliter klørne på asfalt og når han graver.



onsdag 15. januar 2020

Ikke meg denne gang

I dag var det pappa Azimba som var hos veterinær. Noe skal det være hele tiden. Men denne gangen var det så lite alvorlig som mulig, men dog viktig. Azimba var til veterinær for sin årlige helsesjekk og vaksinering. Han fikk passet sitt påskrevet kan du si. Men bortsett fra det, så var han frisk og rask. Som vanlig blir det kommentert at det anbefales tannrens.




Vi fire små sloss mer enn før. Dette huset er ikke stort nok for oss fire. Det vil si, huset er jo stort nok, men vi er i en alder hvor vi trenger stor plass. Ikke fysisk stor plass, men vi gjør så mye ut av oss. Vi møter likesinnede søsken som også gjør mye ut av seg og dermed blir det fort slossing. Ikke all slossing er alvorlig ment. Mesteparten er lekeslossing. Det ble noe knotete forklart dette her, men poenget er at jeg regner med at det blir rolige i huset når vi blir færre i huset.


Matmor gjør her enda et forsøk på det perfekte bilde. 😄😄😄

I kveld ble det ekstra oppmerksomhet. En ung dame kom og hilste på oss. Hun vurderer å kjøpe en av guttene, mest sannsynlig Bandit. Det er ikke lett for en fremmed å se forskjell på oss. Vi fikk like mye oppmerksomhet alle sammen.

tirsdag 14. januar 2020

Høyt og lavt

Nå som vi med hjelp av puter klarer å komme oss opp i sofaen, så skal nye høyder oppnås, nye trapper bestiges.



Problemet er ikke å komme opp, men å unngå å falle ned.

Menneskene følger ikke helt med når det gjelder regnestykket som ble beskrevet her for noen uker siden. Vi må jo få litt mer mat etterhvert som vi vokser og litt mer nå når vi får mat 3 og ikke 4 ganger daglig. I klartekst betyr det at vi har fått litt for lite mat i det siste. Menneskene lover å skjerpe seg. 😄🐾

mandag 13. januar 2020

Hva skal vi trene i dag?

En ting er at vi blir flinkere til både det ene og det andre, men verden krever mer av oss firbente. Jeg tror menneskene hadde vært veldig glad dersom vi lærte oss å tisse og bæsje ute. Selvfølgelig går vi på do når vi er ute, men det hender, rett som det er, at vi må på do litt oftere enn vi er ute. Da gjemmer vi oss etter beste evne en plass inne og gjør det vi må. Når menneskene oppdager hva vi har gjort, så skulle de nok ønske at vi hadde gjort dette ute. Men når det er sagt, vi er blitt flinkere til å holde oss og til å gå mot døra i håp om at menneskene tar et lite hint.

Tina og Azimba får noen lufteturer som vi ikke får være med på. Da stiller vi oss i døra og sperrer veien slik at de ikke kommer forbi oss. Men dette har menneskene gjennomskuet. Da dunker matmor i matskåla, og vi tror at hun fyller på mat. Dermed springer vi inn til matskåla. Vi blir lurt hver gang. Matfar har åpnet døra og tatt med Tina og Azimba på tur uten at vi fikk slippe ut. På bildet ser det enten ut som vi er utslitte etter all trening eller at vi trener på å være late.


Men øvelse gjør mester. Vi er nesten oppe i sofaen på egen hånd. Et par puter på gulvet ved siden av sofaen og alle 4 var oppe i sofaen uten hjelp av menneskene.



søndag 12. januar 2020

Rægestranden

Ny biltur.
Ny tur i bånd.
Ny fotosession.
Dette går jo glimrende. Vi er helt fortrolige med å kjøre bil. Ingen av oss blir bilsyke eller klager. Vi er rimelig flinke til å gå i bånd. Selvfølgelig hjelper det hvis Tina eller Azimba går foran oss, men vi er med på notene selv om de ikke er foran oss. Hensikten med denne turen var foruten å lufte oss og få oss utslitt, å ta nye bilder av Bandit og Biba til annonsen på finn.no



Så mye oppmerksomhet som vi fikk i dag, kommer vi nok ikke til å få igjen noen gang. Det var mange turgåere på Rægestranden i dag, og ganske mange av de stoppet opp for å hilse på oss. Mange hadde med seg hunder som også ville hilse.




lørdag 11. januar 2020

God helg

Dette er siste helg vi er samlet alle 4 søsken. Derfor må vi leke og sloss ekstra mye. Regnværet setter en stopper for uteaktiviteter med menneskene.



Både Tina og Azimba er med på leken. Deretter sover jeg godt. Men ikke verre enn at jeg våkner av blitzen til matfar.


Vi bytter på å være med ut på luftetur i bånd. Vi er ganske flinke til å gå i bånd allerede fra første gang vi prøver. Det hjelper på at Tina og Azimba går først.

fredag 10. januar 2020

Endelig en utedag

Matmor er tidlig hjemme fra skolen og vi får være ute.


Vi får mat 3 ganger daglig. Det gjør ikke Tina og Azimba. Gjett om de er misunnelige.



Men etter et par timer venter vi mer  😄


Her passer jeg på kjøleskapet


Ooops, jeg sovnet på vakt



torsdag 9. januar 2020

Enda mer veterinær

Og sånn går nå dagane.
Tidlig opp om morgenen, litt hopp og sprett på armer og føtter til matfar, frokost, litt mer lek og tilbake i bingen til matmor kommer fra skolen. Biba fikk være med på en liten luftetur i bånd. Skulle tro han hadde øvet på dette, fordi dette var han flink til. I kveld var det biltur til Tu dyreklinikk hvor vi fikk undersøkt øynene. Vi mittelspitzer er utsatt for enkelte øyesykdommer, men ingen av oss hadde antydning til dette. Alle sammen uten anmerkninger. Undersøkelsen var ikke blant det morsomste i verden. Jeg og Blondie taklet det best. Vi fikk kjempeskrøyt av veterinæren. Vi oppførte oss eksemplarisk sa han. Her er Bandit ferdig, i bagen og klar til å reise hjem.


onsdag 8. januar 2020

Bråkete morgenstund

Den skal tidlig krøkes den som god krok skal bli. Vi vil ikke at menneskene skal ha den store gleden av å sove til vekkerklokka ringer. Vi ber om å bli sluppet ut kl. 5.30. Derfor bråker vi til matfar forstår at vi vil ut. Vi er morgenfugler - eller skal vi si morgenhunder. Vi vil tidlig krøkes til å bli.... Det er fortsatt uavklart hva vi vil bli og hvem som skal sørge for at vi blir det. Foreløpig er lek det viktigste, og lekesloss er den viktigste leken. Her er jeg, Biba og Tina i gang.


Mens menneskene var på skole og jobb i dag, så klarte vi å dytte vekk boksene som sperrer ved sofaen. Vi hadde hele huset å leke i. Menneskene fant ikke noe vi hadde ødelagt i dag heller.

tirsdag 7. januar 2020

Vaksinering Pass Mikrochip Helseattest

I dag har vi alle sammen vært hos veterinær. Det høres litt skummelt ut med veterinær, men hun var flink å ta vare på oss og gi oss kos mellom behandlingen. Ikke noked det, veterinæren hadde en assistent som også ga oss kos. Det høres kanskje mindre skummelt ut med dyrlege? Uansett så gikk det fint. Et lite pip fra Blondie og Biba da de fikk sprøyte.


Etterpå var det ormekur og ny fotografering.. Som vanlig er ikke alle like billige til å la seg fotografere. Men nye bilder til annonsen på finn.no var nødvendig.

Til slutt så måtte vi få ut litt energi med litt mer lek og moro når vi skal legge oss. Tenk all energi vi ikke fikk brukt de første timene etter sprøyta.






mandag 6. januar 2020

Bandit måtte til veterinær

Han spiste ikke, var slapp og kastet opp. Veterinær undersøkte masse, tok røntgen og undersøkte mer. Bandit fikk medisin. Og etter noen timer, sent på kvelden, var han frisk og i full fart igjen. Regner med at han spiser kveldsmaten sin.


Vi trenger å komme oss mer ut i den store verden. Det er klart at været setter en demper for uteaktiviteten. Nå er vi nesten 8 uker og trenger og kjenne mer på det som skjer utenfor husets fire vegger. Ja, vi får være ute i carporten og hagen ganske ofte. Selv om menneskene og de voksne hundene ikke vil være med oss, så leker vi fire valpene ute alene. Vi kommer ofte inn våte. Tina er ikke særlig begeistret for våte valper. Det vil si hun er mindre begeistret for stor sett alt for tiden. Hun kjefter stadig både for bagateller og når hun har god grunn til det. Nei nå vil vi at regnet stopper slik at menneskene tar oss med ut både i  nærmiljøet og andre steder.

søndag 5. januar 2020

Bandit og Biba er fortsatt ikke solgt

Men det er mange som sender mail og viser interesse. Biba er matmors favoritt. Den mest koselige og avslappa i hele flokken.

Bandit er den mest lekne og mest i farten. I neste uke er de klare for nye hjem hvis.....

Jeg, Beauty, er nok flokkens bråkebøtte. Jeg skal bo her.

Mens Blondie er litt av alt, men mest kontaktsøkende mot menneskene både fordi hun vil ha kos og fordi hun vil leke. Hun skal flytte til Grimstad.

I går kveld var vi på vekta igjen. Matfar regner med at det er siste gang i valpetida. Vi veier mellom 2000 g og 2850 g. Det er helt greit.

I dag får Tina bilde på bloggen. Hun virker sliten etter å ha vært valpemamma i 8 uker. Kanskje er hun fortsatt preget av fyrverkeri denne uka.


Dagen i dag har vært lek lek søvn og lek. Og litt ute i hagen.

lørdag 4. januar 2020

Livet er ikke bare en dans på roser

Det er også mye lek og moro. Spesielt de dagene menneskene er hjemme stort sett hele dagen. Og når de må ut for å handle, står vi snurt tilbake i bingen vår og venter.


Når menneskene er på kjøkken, da må vi være ekstra på vakt. Tina og Azimba sniker til seg noe. Det må vi lære samtidig som vi passer matskåler og vannskåler.


Leken kan for enkelte virke litt voldsom. Her er Azimba med på leken.


Mens noen liker best å slappe av under bordet mens en passer på chromeboken.


I dag fikk vi nye halsbånd og dermed nye farger. Her er Blondie. Det ser ut som hun er misfornøyd og vil ha et nytt.