Og det er fordi at jeg hører menneskene på kjøkkenet. Jeg ser dem ikke, men jeg vet de er der. Og jeg vil ut av valpekassa. Derfor uler jeg. Det vil si at det var kun en gang jeg hørtes ut som en ulv. De andre gangene er det beskjeden ynking og hyling. Jeg regner med at frustrajonen av å høre på dette blir stor nok, og menneskene tar meg ut av valpekassa. Jeg har ikke helt funnet ut hva jeg vil gjøre utenfor valpekassa, men det er viktig å komme meg ut. Søsknene mine er hjertelig enig med meg. Vi setter pris på interaksjon med menneskene. Hvert fall for en liten stund. Når vi blir trøtte så legger vi oss ofte under bordet. Der er det akkurat så lavt at kun vi valper kommer under. Menneskene har problemer med å få hendene under og få tak i oss hvis de mener det er på tide å legges i valpekassa. Nei, det er mye triveligere å være utenfor valpekassa enn inni. I disse juletider kan jeg hilse på nissen.
Selv det å sove er triveligere utenfor valpekassa. I dag var matmor tidlig ferdig på skolen og dermed tidlig hjemme. Vi fikk mat, og etterpå fikk vi slippe ut av "fengselet" og rusle rundt på gulvteppet. Det har aldri vært så mange haler i kraftig vibrasjon på flere mils omkrets noen gang. Da blir det ekstra mange timer utenfor valpekassa. Her er vi alle 4 samlet rundt Tina med hver vår stede i. Biba biter i halen til mamma. Blondie biter i mammas fot. Bandit sover med hodet under bordet, og jeg biter i mammas snute.
Selv det å sove er triveligere utenfor valpekassa. I dag var matmor tidlig ferdig på skolen og dermed tidlig hjemme. Vi fikk mat, og etterpå fikk vi slippe ut av "fengselet" og rusle rundt på gulvteppet. Det har aldri vært så mange haler i kraftig vibrasjon på flere mils omkrets noen gang. Da blir det ekstra mange timer utenfor valpekassa. Her er vi alle 4 samlet rundt Tina med hver vår stede i. Biba biter i halen til mamma. Blondie biter i mammas fot. Bandit sover med hodet under bordet, og jeg biter i mammas snute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar