Det smelle og det dundra

men kun Tina blir forundra.
Vi valpnene tar markeringen med knusende ro. Det er verre med valpemamma Tina. Hun er som forventa kjempenervøs og stressa av smell og lysglimt flere timer før det nye året begynner. Menneskene gjør det beste de kan med høy karaokefaktor for å distrahere.

Takk for året som var.

Julevask

igjen
og igjen
og igjen
Med fare for å gjenta meg selv, julevask igjen i dag.
Menneskene har ikke helt sansen for stram lukt fra mine søskens etterlatenskaper. Ingen må komme å tro at det er min skyld. Jeg skal jo bo i dette hjemmet for alltid, så jeg har ingen interesse av at det lukter stramt av urin.

Hvis jeg lyger litt til, så kan jeg skrive at jeg går ut hver gang jeg skal gjøre det ene eller det andre, men jeg velger å avstå fra flere løgner. Poenget mitt er at vi benytter sjansen å gjøre fra oss når vi er ute. Og vi er ute oftere og oftere for hver dag som går. Og som bildet viser, så hjelper vi tiled å gjøre det rent igjen etter oss.

I dag har matfar bestilt tid hos veterinær til oss. Jeg lurer på hva det er for noe. Både tirsdag og torsdag neste uke. Følg med, følg med.

Drittjuletre

Menneskene kommer nok ikke til å dette juletre inni valpebingen en gang til. Vi små har behov for bimmelibom nå og da. Vi er mer kresne nå enn før, og har ikke lysst å gjøre fra oss der vi oppholder oss. Når menneskene plasserer et tre i et hjørnet av stua, da føler vi det naturlig å gjøre det vi må bak dette treet. Dette medfører en ikke altfor imøtekommende lukt. I dag hadde menneskene behov for å gjennomføre julevask nummer strøtten. Og den var ikke av det mest praktfulle slaget når vaskefilla nådde under juletreet. Ikke det at jeg bryr meg. Jeg tar livet med knusende ro.

Verdenen ute for blir mer og mer interessant. I dag gjorde været sitt til at det var lite fristende med de store ekspedisjonene.

Noe må jeg vel ha lov å bite i

Å bite i menneskene sine fingre var ikke særlig populært. Alle tynne ledninger er stort sett fjernet. Møbler og gardiner begynner å bli kjedelig fordi de går ikke sundt. Halene til mine søsken er ganske ok, men av og til er det greit å bite i noe som ikke biter tilbake. Opptenningsveden er perfekt. Den kan jeg ta med hvor jeg vil og bite uten at den tar hevn eller kjefter på meg. Bankinga i bakgrunnen er matmor som lager menneskemat. Det er ikke noen av oss små som ødelegger noe.

Tvert imot, vi får god pleie. Her er det Blondie som blir behandlet av Tina.

I dag måtte menneskene stenge trappa opp til andre etasje. Jeg la ikke merke til hvem av mine søsken som gikk opp 2 - 3 trappetrinn og

En romjulsdrøm

En skulle vøri fire år i romjul'n

Vi føler oss som i sangen. (bortsett fra at æille bikkjer skulle vara inne ). Vi er blitt introdusert for den store verden der ute. Der vil vi oftere og får lov til det. Her er vi i hagen hjemme og utforsker.... 

Med matmor hjemme hele dagen, blir det mye kos og aktiviteter...

noen av oss har funnet ny favorittplass for å slappe av

Her er min plass:

...og heftig lek med pappa Azimba

Ut på tur

for første gang.

Vi fikk først en liten luftetur rundt de nærmeste husene hjemme. Dette var litt skummelt for noen av oss. Men når noen nabogutter kom og ga oss masse oppmerksomhet, da ble det med en gang veldig mye mer trivelig å være ute på ekspedisjon. Ikke lenge etter ble det ny tur. Denne gang først i bilen. Jeg og Blondie i bagen, guttene i hvert sitt fang. Ikke for å skryte, men jeg tok nok bilturen best. Alle søsknene mine var lettere nervøse. Men med en beroligende hånd fra matmor og menneskegutten gikk det veldig bra. Turen gikk til Alsvik. Der fikk alle 6 springe fra seg en stund på gresset.

Overraskende mange turgåere var der, og noen hilste på oss. Til og med en spaniel hilste på oss.

I bilen hjem var det ingen av oss som var nervøse. Gjett om vi ble totalt utslitte og sov godt og lenge i ettermiddag. 

Årets første bad.

Menneskene var ikke fornøyd med lukta i valpekassa og de nære omgivelser i dag. Matmor gjennomførte dermed nok en julevask i dag. Det ble skiftet underlag i valpekassa, men lukta av oss små var tilnærmet lik omgivelsene. Dermed fikk vi årets første og sannsynligvis også siste bad. Jeg tviler sterkt på at matmor gjennomførte årets siste julevask. På bildet er jeg nesten tørr og nesten fornøyd.

I dag fikk vi ny dose ormekur. Matfar prøvde å lure det oransje flytende gørret inn i litt leverpostei. En etter en ble vi plassert på matfars fang og fikk servert retten. Det fungerte veldig bra. Blondie som vi se på bildet slukte innholdet i rekordfart. 

Etterpå fikk vi servert hovedrett, tørrfôr som har ligget i vann noen timer. Det kan se ut som vi går fra 4 til 3 måltider hver dag.  Dette ble for mye for Biba og en middagshvil er på sin plass. 

God jul

ønskes alle lesere av bloggen min.

Hilsen Stella Azinas Beauty with a Blogg

innimellom pakkene

Lille speil på veggen der

Det kan se ut som vi pynter oss til jul. Tina ser middelmådig fornøyd ut med oppstyret.
Kan det være at hun lengter tilbake til hverdagen uten en flokk valper å passe på?

Selv om vi forårsaker en del ekstra julevask, så skal ingen komme og si at vi ikke hjelper til med vaskingen.

Men det er langt fra sikkert at dette er siste vask før jul. Men etter å ha hjulpet matmor med julevasken, så kan vi være søte, små en stund.

Og julefreden senker seg.
Hvert fall for en liten stund.

Piraja uten vann

Det er slik menneskene oppfatter oss i dag. Flere tær har fått føle det. Selfiesticken så ut til å bli første offer for total ødeleggelse, men den lot seg reparere. Azimba er av og til med på leken, men det kan bli for mye...

Menneskene var ute noen timer. Vi ble sluppet løs når de kom tilbake. Da ble det full fart i noen minutter. Vi er ekstra ville og spretne etter vi har samlet energi isolert i vårt lille rede. Vi kan minne om et kuslipp om våren. Og dette har vi hver dag. Her er jeg på jakt etter hælen til matmor.

Det ble ingen fangst

Mas mas mas

Hvis du spør en hundeeier om det er strevsomt å ha valper og han svarer nei, da husker ham ikke perioden når valpene er over 5 uker. Svarer han ja, det er strevsomt, så er det nettopp ukene fra de har passert 5 uker som huskes. Valpene maser om mat, maser om kontakt, maser om oppmerksomhet fra menneskene, de andre valpene og valpenes mamma. Dette har preget dagen i dag. Men dette var menneskene klar over; når det nærmer seg jula, da er vi så store og mer aktive og mer krevende. Vi er fortsatt der at vi har ikke forårsaket de store ødeleggelsene. Vi biter papir, julegaver, sko, gardiner og mye mer. Her er jeg og Blondie i gang med vekttabellen vår.

Og juledekorasjoner selvfølgelig

Til orientering: det er ikke en ekte julestjerne. Og det er de voksne hundene som røyter over hele gulvteppet. Det er ikke en fredfull adventshelg hos oss. 

Fri som fuglen

... eller kanskje ikke helt. Men i morges klarte jeg å komme meg ut av valpekassa. Jeg hørte matfar stod opp. Jeg begynte å ule og hyle slik som vi pleier å gjøre når vi hører menneskene. Ingen kom for å slippe oss ut, og mat fikk vi heller ikke med det første. (Matfar hadde glemt å legge tørrfor i vann i går kveld. Dermed måtte vi vente 15 minutter på mat) Jeg har prøvd før og Biba og jeg har vært nær med å komme oss ut av valpekassa. Og i dag greide jeg det. Jeg løp av glede inn til matfar på kjøkkenet. Matfar var ikke videre begeistret, selv om han helt siden september regnet med at dette ville skje like før julaften. Jeg prøvde å få melk fra Tina. Men matfar ville det annerledes. Han løftet meg tilbake til valpekassa. Men etter 1 minutt var jeg ute igjen, ble løftet tilbake, og jeg krabbet ut igjen. Denne gangen fikk jeg følge med Biba. Han har også knekket koden for å komme seg ut. Da så matfar ingen annen utvei enn å sette opp gjerde slik at vi har et begrenset område bak sofaen å oppholde oss på når vi hopper ut. Men her har menneskene satt opp juletre, så det kan bli morsomt å leke med. Jeg får håpe at treet ikke besvimer når vi leker med det.

Tina klarer å komme innenfor gjerdet ved å hoppe ned fra sofaen. Men det er så trangt at hun får ikke tatt sats for å komme seg ut. Det vil si at hun også blir innestengt hvis hun kommer inn til oss. Og det har hun allerede gjort et par ganger. Hun er ikke videre fornøyd med å være innestengt med oss.

Vi får mat 4 ganger daglig som består av boksemat blandet med oppbløtt våtfor, begge starter royal canine. Tina og Azimba må fint se på at vi spiser oss mette før de eventuelt får restene.

Nå har vi vaska gølvet

Og det må vi gjøre mange ganger til før vi blir husreine.
Matmor lar oss løpe over hele første etasje, og jeg har ikke lært meg hvor jeg skal gjøre fra meg. Dermed blir det litt vått her og litt vond lukt der. Det blir tørka opp og vaska, men det går ikke lenge før vi skvetter litt igjen. På bildet er det en lekegris som har fått gjennomgå vår vrede.

I kveld var det mange ganger sosialisering, klemmer og kos når vi fikk besøk fra Skårlia. Azimba var skuffet fordi Kemsee var ikke med. Men vi små hadde det helt topp.

Hyperaktiv

eller bare virker det sånn.

Nissen får gjennomgå, og det får Azimba også.

Azimba er helt med. Og Tina aksepterer at han også får være med. På bildet over er det jeg og Azimba som leker sammen på gulvet. Og slikt blir en sliten av. Biba sover godt i matfars fang. Bildet tatt like etter veiing. Biba sov seg gjennom den prosessen.

Alle legger på seg, men jeg aller minst. Vekta er nå fra 1283 til 1685 gram på oss 4.

Dagen har ellers bestått av mye slåssing oss søsken mellom. Matfar har hørt oss fra sykesenga. Han hadde nok en dag med sykefravær.

Vi har blitt noe mer sosialisert. Vi har alle prøvd fanget til matfars mor. Blir det da "matfarmor"?  Nå er det enda tydeligere det som ble skrevet for noen uker sid3n: helt av, helt på. Vi er mer aktive og vi sover godt mellom slagene.

Det enkle er ofte det beste

En helt enkel fille er kjekkere å bite i enn all slags leker fra dyrebutikken. Hvorfor skal menneskene lage det så vanskelig. Vi liker også å bite i bøker, sokker, tær, papir i tillegg til møbler og gardiner. Og nå kan et bitt fra meg være litt vondt har menneskene erfart.

Vi er også litt fornærma i dag. Matfar er hjemme fra jobb, og likevel får vi ikke løpe rundt i huset. Vi ynket oss og ulte det vi var gode for, men måtte fint vente til matmor kom hjem. Matfars helse tilsa at han ikke kunne følge med på hva vi bet i. Krykkene kan også bli leke:

Hva er på menyen i dag?

Jeg får nå mindre og mindre melk fra Tina. Og jeg får boksemat, nå blandet med tørrfôr som har ligget i vann. Da er det ikke tørrfôr lenger vil du kanskje mene. Men hva skal vi da kalle det? Både søsknene mine og jeg er glad i all mat. En og annen pelsdott fra Azimba og Tina blir også tygget på. Men dette er ikke like godt.

Vi er nå noen racere rundt på golvet, ikke bare på gulvteppet, men ut på parketten, inn på kjøkken og mellom bena til menneskene som lager mat. . . . Det siste er ikke særlig populært. Det er ingen av oss som er blitt trådt på foreløpig. Matfar sier at han regner med at han blir den første som trør på en av oss.

Men jeg tror favoritten er å sove i hjørnet her:

Søvnen er så mye bedre utenfor valpekassa 😄

Tennene er flere og skarpere nå. Mens dette skrives tester Biba tennene på matfars storetå.

Den store verden

begynner rett utenfor gulvteppe i stua. Vi er nå modigere og tør å bevege oss ut i verden. Kjøkken er en ny opplevelse. Tinas matskål er en interessant oppdagelse.

Menneskene spiser like ved siden av matskåla. Her er det lukter som frister. Under fotskammelen er også en ny og utfordrende opplevelse.

Menneskene var borte store deler av dagen
Da var det ekstra mye energi som skulle få utløp når de kom hjem.

Biteleker

Nei, ikke for oss.
Her klatrer vi over de nyinnkjøpte lekene og Blondie biter meg i halen i stedet for å bite i lekene som er kjøpt inn i dag, nettopp fordi vi henstilles til å bite i disse fremfor hverandres haler og ører. Det er heller ikke særlig populært at vi biter i klær, møbler og gardiner.

Men siden vi får være ute av valpekassa hele dagen er det ikke til å unngå at vi biter i ting vi ikke har lov til. Foreløpig har vi ikke gjort noen stor skade.

I dag har vi fått i hus valpepakker som skal følge valpene når de en gang skal selges. Matmor tok selvfølgelig bilder.

Tina gir oss fortsatt litt melk, kun bittelitt. Hun knurrer til oss hvis vi er for hardhendte eller biter.

Dagen går med til mye lek, både oss mellom og med Azimba og Tina. Rett som det er syns de voksne hundene at leken blir for mye. Da hopper de opp i sofaen og vi står under og føler oss snurt.

Bandit fant ut av den ene biteleken etter hvert.

Jeg vil sosialiseres

Uuuuuuuuler som en ulv.

Og det er fordi at jeg hører menneskene på kjøkkenet. Jeg ser dem ikke, men jeg vet de er der. Og jeg vil ut av valpekassa. Derfor uler jeg. Det vil si at det var kun en gang jeg hørtes ut som en ulv. De andre gangene er det beskjeden ynking og hyling. Jeg regner med at frustrajonen av å høre på dette blir stor nok, og menneskene tar meg ut av valpekassa. Jeg har ikke helt funnet ut hva jeg vil gjøre utenfor valpekassa, men det er viktig å komme meg ut. Søsknene mine er hjertelig enig med meg. Vi setter pris på interaksjon med menneskene. Hvert fall for en liten stund. Når vi blir trøtte så legger vi oss ofte under bordet. Der er det akkurat så lavt at kun vi valper kommer under. Menneskene har problemer med å få hendene under og få tak i oss hvis de mener det er på tide å legges i valpekassa. Nei, det er mye triveligere å være utenfor valpekassa enn inni. I disse juletider kan jeg hilse på nissen.

Selv det å sove er triveligere utenfor valpekassa. I dag var matmor tidlig ferdig på skolen og dermed tidlig hjemme. Vi fikk mat, og etterpå fikk vi slippe ut av "fengselet" og rusle rundt på gulvteppet. Det har aldri vært så mange haler i kraftig vibrasjon på flere mils omkrets noen gang. Da blir det ekstra mange timer utenfor valpekassa. Her er vi alle 4 samlet rundt Tina med hver vår stede i. Biba biter i halen til mamma. Blondie biter i mammas fot. Bandit sover med hodet under bordet, og jeg biter i mammas snute.

Juleforberedelser i valpekassa

Hvis du tror vi pynter med bjeller og kuler og glitter og fjas, så må du tro om igjen. Det er det menneskene som gjør. Jeg regner med at akkurat når menneskene har fått på plass juletreet og all pynten til jul, da er jeg så stor at jeg klarer å hoppe ut av kassa og ødelegge det meste. Men det skal jeg skrive om i en senere blogg.

I kveld var det ny photoshoot. Nye bilder skal ut på finn.no og andre annonser. Vi prøver å vise oss fra vår beste side. Eller er det det vi ikke gjør. Matfar strevde for å få bilder han var fornøyd med.

I skrivende stund er det liten respons fra aktuelle kjøpere av mine søsken. Ikke det at jeg ønsker å bli kvitt dem, men hvis noen lesere kjenner noen som kjenner noen som vurderer en valp, så er det helt ok at de tipses om annonsen matfar har her

All I want for christmas

 is my two front teeth

Nå tenkte du at jeg skulle linke en annen kjent julesang med juleønske. Men neida, jeg ønsker meg flere tenner. Når jeg får flere tenner, så kan jeg bite enda mer i menneskefingre, møbler og gardiner. Nå for tiden er det søsknene som får gjennomgå.

Matmor var hjemme i dag. Da ble det ekstra mange timer utenfor valpekassa i dag. Dette førte til trøtte snuter på kvelden og ekstra mye søvn i kveld. Men kveldsmat må til i en liten kropp.

Nå biter jeg

Jeg har fått skarpe tenner, ikke bare noen harde klumper som skal bli til noe. Det har menneskene fått erfare. Jeg ouooffer som bare det, og når menneskene kommer med fingrene sine ned i valpekassa er det fristende å teste tennene. Hjørnetennene er skarpe som nåler. Jeg kan ikke bite hardt, men det kjennes likevel på menneskenes fingre.

I matfatet er søsknene mine ivrigst. Men jeg passer på å få i meg litt jeg også.

I dag var det ny omgang med ormekur mens vi var på utflukt på gulvteppet. Tina passer på når vi er ute av valpekassa.. Hun er ikke like ivrig på å gi oss melk, men her benytter guttene sjansen. Det kan være at de ikke biter like mye som meg....

Ormekuren består av at menneskene sprøyter noe oransje gørr inn i munnen min. Det var ikke spesielt godt, men må jeg, så må jeg. Biba og Blondie var mest medgjørlige når de fikk dette. Etterpå la vi oss til å sove under bordet, alle fire.

Det lukter vondt

Det er ikke mange dager siden menneskene skiftet underlag i valpekassa. Men i dag luktet det ille og det var rimelig vått under vetbeden. Under vetbeden er det en slags bleieteppe som fanger opp fuktigheten, og det var rimelig tungt av tiss fra oss små. Vi er alle over 1 kg, og vi tisser ganske mye. Menneskene må nok skifte oftere nå enn før. Og da blir det tur ut på gulvteppet på oss.

Tina passer på

Bandit utforsker 

Blondie sover

Vi vil leke

Azimba er ikke helt med