... eller kanskje ikke helt. Men i morges klarte jeg å komme meg ut av valpekassa. Jeg hørte matfar stod opp. Jeg begynte å ule og hyle slik som vi pleier å gjøre når vi hører menneskene. Ingen kom for å slippe oss ut, og mat fikk vi heller ikke med det første. (Matfar hadde glemt å legge tørrfor i vann i går kveld. Dermed måtte vi vente 15 minutter på mat) Jeg har prøvd før og Biba og jeg har vært nær med å komme oss ut av valpekassa. Og i dag greide jeg det. Jeg løp av glede inn til matfar på kjøkkenet. Matfar var ikke videre begeistret, selv om han helt siden september regnet med at dette ville skje like før julaften. Jeg prøvde å få melk fra Tina. Men matfar ville det annerledes. Han løftet meg tilbake til valpekassa. Men etter 1 minutt var jeg ute igjen, ble løftet tilbake, og jeg krabbet ut igjen. Denne gangen fikk jeg følge med Biba. Han har også knekket koden for å komme seg ut. Da så matfar ingen annen utvei enn å sette opp gjerde slik at vi har et begrenset område bak sofaen å oppholde oss på når vi hopper ut. Men her har menneskene satt opp juletre, så det kan bli morsomt å leke med. Jeg får håpe at treet ikke besvimer når vi leker med det.
Tina klarer å komme innenfor gjerdet ved å hoppe ned fra sofaen. Men det er så trangt at hun får ikke tatt sats for å komme seg ut. Det vil si at hun også blir innestengt hvis hun kommer inn til oss. Og det har hun allerede gjort et par ganger. Hun er ikke videre fornøyd med å være innestengt med oss.
Vi får mat 4 ganger daglig som består av boksemat blandet med oppbløtt våtfor, begge starter royal canine. Tina og Azimba må fint se på at vi spiser oss mette før de eventuelt får restene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar