torsdag 12. november 2020

1 års bursdag - men ikke helt etter beregningene

 I dag har jeg bursdag. Det har forsåvidt søsknene mine også. Gratulerer til oss alle sammen. 1 år er gått siden jeg kom til verden, midt på natta, til alles store forskrekkelse. Det kan du lese mer om hvis du leser bloggen min fra 12. november i fjor. 



Jeg føler meg enda som en valp. Jeg har en helt annen oppførsel enn Tina og Azimba som oppfører seg voksent. Jeg vil leke, løpe, hoppe og sprette. Jeg vil ikke være i ro. Jeg vil leke med Azimba. 





Bak gardinene har jeg funnet meg en fin plass hvor jeg kan følge med hva som skjer både ute og inne. At jeg må passere menneskene bak nakken for å komme hit, det tar jeg som en bonus. Ørene til matfar får en vask i forbifarten. 


Det skal ikke blogges om corona, men siste halvår har covid19 preget samfunnet vi lever i, og aktiviteter har vært begrenset på grunn av dette. 


Valpekurset i mars ble, som nevnt i en tidligere blogg, avlyst. Men jeg deltok på valpekurs som begynte i mai. Erfaringene vi sitter igjen etter dette er blandede. Kurset var veldig tilrettelagt for de som har "hund på maten" eller skal bruke hund i arbeidet eller i konkurranser. Menneskene mine har ingen planer om å konkurrere eller at jeg skal brukes i noen form for arbeid.  For 7 år siden deltok Azimba på valpekurs hos en annen arrangør. Det kurset var egnet for mennesker som har hund som hobby. Der skulle jeg heller ha vært. Menneskene mine hadde hatt mye mer igjen for et slikt kurs. Det hadde jeg også hatt mer nytte av. Jeg har deltatt på 1 hundeutstilling. Jeg fikk Excellent kvalitet som er veldig bra når en er 9 mnd. Tanken var å delta på enda en uoffisiell utstilling, men menneskenes frykt for smitte satte en stopper for denne. 


Overskriften hentyder at ikke alt er som beregnet. Jeg er veldig usikker på meg selv. Jeg blir lett skremt. Jeg er utrolig redd for alt som beveger seg fort mot meg. Både biler, joggere, barn som løper og syklister blir jeg skremt av. Jeg legger meg ned med halen mellom beina og prøver å jage de vekk når de kommer for nær. Av og til bjeffer jeg så mye at Tina blir irritert på meg og kjefter tilbake på meg. Hvis noen av leserne har forslag til oss hva vi kan gjøre med dette, så blir jeg og menneskene glad hvis du tar kontakt. Matfar hadde tanke om at jeg skulle brukes i avl om et par år, men det er langt fra sikkert han ønsker det hvis jeg fremdeles er så lettskremt når den tid kommer. En annen ting jeg ikke er fornøyd med er at nettene er altfor lange. Jeg klarer ikke å holde meg en hel natt. Det hender jeg gjør både nr. 1 og nr. 2 på golvet før menneskene har stått opp. Menneskene forstår ikke at jeg må ut. Jeg går mot døra, men ingen lukker opp. Men jeg er jo veldig søt da,her er jeg fotografert mellom pappa Azimba i bakgrunnen og mamma Tina foran:


Menneskene mine og jeg gratulerer søsken og meg selv med dagen i dag og oppfordrer alle sammen til å ta godt vare på hverandre. 



fredag 3. april 2020

April kom med snø og fare for korona

Ikke det at noen av menneskene er rammet eller i karantene, men hjemmeskole og permittering fører til mye kontakt med menneskene. Og i dag fikk jeg leke med menneskene i snø her hjemme.


Turen i parken ble utvidet med lek i snøen i hagen hjemme.

Rent sånn utviklingsmessig så er jeg kommet en del lenger enn sist. Jeg kan gå fint i bånd - relativt. Jeg bæsjer ute. Jeg spiser 2 ganger daglig - mest fordi da passer det å spise samtidig med Tina og Azimba. Jeg sover stort sett hele natta - fremdeles i bur ved siden av menneskene. Noen ganger slippes jeg ut for å tisse tidlig om morgenen og menneskene legger seg igjen.
Da kan jeg være rimelig aktiv og urolig etterpå. Når det gjelder det med å tisse, det har jeg ikke helt forstått. Jeg skvetter litt ute når menneskene slipper meg ut, men det føles tryggest å tisse når jeg kommer inn igjen....


Valpekurs ble det ikke noe av i disse koronatider. Forhåpentligvis bør det kurs når det er over og ut med korona.


Det er fremdeles Azimba jeg leker mest med. Tina er med en sjelden gang hun også. Snusematte og biteleker er favoritter.

lørdag 14. mars 2020

4 måneder og lærer stadig

Som bildet viser så er Tina og Azimba de beste lærerne mine, spesielt når det gjelder å tigge og snike mat fra menneskene.


Men som de neste bildene viser, så har jeg noen triks som jeg har lært av meg selv.



Meningen var at jeg skulle begynt på valpekurs denne uka. Det blir ikke noe av på grunn av restriksjoner i forbindelse med korona viruset. Det vil si at det blir veiledning på nettet hvis matfar filmer og ber om hjelp. Men direkte oppfølging sammen med veileder blir det ikke noe av i de første ukene hvert fall. Så spørs det om matfar tar treningen alvorlig når han ikke får den oppfølgingen som var forventet.

fredag 6. mars 2020

Papa's girl

Det var fristende å ikke skrive noe. 
Et bilde sier mer enn tusen ord sies det.
Jeg leker mye mer med pappa Azimba enn mamma Tina. 
Lek med Azimba og kos med Tina er ikke unormalt. 
Her er et øyeblikk kos med Azimba. 


onsdag 4. mars 2020

Enda en vaksine

Valpevaksine er ikke bare bare. Jeg er frisk og rask, men vaksine må til. En kjøretur hvor jeg grein litt til å begynne med. Turen til Tu dyreklinikk ser ut til å bli en vane og turen virker ikke så lang likevel. En sprøyte i nakken fra veterinæren samtidig som matfar distraherer meg med godbiter. Det var det som var oppskriften i dag. Samtidig fikk vi med resept på middel mot flått. Da er den klar til å hentes om ca et par måneder.


Hjemme og slapper av. Jeg håper å unngå bivirkninger av vaksinen.

Endelig kan vi nyte noen dager med noe bedre vær og triveligere lufteturer i nabolaget.

Tina begynner å få tilbake en del av pelsen som hun røytet bort i valpetiden.

lørdag 29. februar 2020

Hundetreff

I dag har jeg vært på treff, stitztreff på Sola hundesenter. Jeg var nok en av de mest aktive av alle godt og vel 20 tyske spisshunder som var samlet i dag. Jeg lekte og sprang etter og sprang fra mindre og større hunder. Tina var nok den minst aktive og holdt seg i nærheten av matfars føtter stort sett hele tiden. Azimba likte ikke at andre hanner var i nærheten og viste dette altfor klart og tydelig. Han ble dermed plassert i bilen. Ettermiddagen blir dermed av de sløve. Det er lov å være utslitt etter en god tur i morges og en time lek med masse hunder tidligere i ettermiddag.



onsdag 26. februar 2020

Alt er glemt 😢

Noen få dager på kennel og alt er glemt. Nå var det ikke så veldig mange gode manerer jeg hadde tillagt meg, men nå føles det som jeg har gått 8 skritt tilbake og må jobbe meg fram igjen. Jeg biter i ting jeg ikke skal, jeg oppfører meg mer urolig og jeg skvetter mer inne. Alt dette har nok også med understimulering å gjøre. På kennel kan en ikke forvente så veldig mye oppmerksomhet fra menneskene, og dermed får jeg ikke den treningen jeg bør ha sammen med menneskene. Nå har matfar og matmor som oppgave å sørge for at jeg trenes opp til det nivå jeg var før helgen.

Lukta som både jeg, Tina og Azimba bærer med seg fra et besøk på kennel er ikke blant favorittene til menneskene. Dermed ble det dusj på samtlige i formiddag. Matmor og menneskegutten er hjemme fra skolen og dermed var det god tid til slikt.


Litt kos i sofaen er heller ikke å forakte, spesielt ikke når en er renere enn noen gang før.