I dag har jeg bursdag. Det har forsåvidt søsknene mine også. Gratulerer til oss alle sammen. 1 år er gått siden jeg kom til verden, midt på natta, til alles store forskrekkelse. Det kan du lese mer om hvis du leser bloggen min fra 12. november i fjor.
Jeg føler meg enda som en valp. Jeg har en helt annen oppførsel enn Tina og Azimba som oppfører seg voksent. Jeg vil leke, løpe, hoppe og sprette. Jeg vil ikke være i ro. Jeg vil leke med Azimba.
Det skal ikke blogges om corona, men siste halvår har covid19 preget samfunnet vi lever i, og aktiviteter har vært begrenset på grunn av dette.
Valpekurset i mars ble, som nevnt i en tidligere blogg, avlyst. Men jeg deltok på valpekurs som begynte i mai. Erfaringene vi sitter igjen etter dette er blandede. Kurset var veldig tilrettelagt for de som har "hund på maten" eller skal bruke hund i arbeidet eller i konkurranser. Menneskene mine har ingen planer om å konkurrere eller at jeg skal brukes i noen form for arbeid. For 7 år siden deltok Azimba på valpekurs hos en annen arrangør. Det kurset var egnet for mennesker som har hund som hobby. Der skulle jeg heller ha vært. Menneskene mine hadde hatt mye mer igjen for et slikt kurs. Det hadde jeg også hatt mer nytte av. Jeg har deltatt på 1 hundeutstilling. Jeg fikk Excellent kvalitet som er veldig bra når en er 9 mnd. Tanken var å delta på enda en uoffisiell utstilling, men menneskenes frykt for smitte satte en stopper for denne.
Menneskene mine og jeg gratulerer søsken og meg selv med dagen i dag og oppfordrer alle sammen til å ta godt vare på hverandre.