Ikke helt enda, men vi er snart på bena. Nå er det snart slutt på åle oss rundt i valpekassa. Nå er det snart full fart. Nå er vi snart oppe og kryper. Det var vel kanskje litt overdrevet det med full fart. Men det er et faktum at vi er snart oppe og kryper og at det er mer fart i oss nå. Når Tina kommer ombord i kassa så er vi raske og mer brutale for å få i seg melk. Jeg tror Tina syns vi er litt masete. Hun kommer ikke like ofte oppi kassa nå som hun gjorde for noen dager siden. Det er nok fordi vi små er ganske voldsomme med henne. Vi kjemper om å få de beste plassne for å få melk, og når vi dier, så skal det gå så fort som mulig.
Når det er natt så sover vi i lengre perioder om gangen. Da får Tina også mer søvn. Og da får menneskene også mer søvn. Men Tina var lite snill siste natt. Hun maste på menneskene i 4 tida. Menneskene forstod ikke at hun var kjempe sulten. Og Azimba tok seg en luftetur på egen hånd igjen. Så da ble det litt lite søvn likevel.
På siste bildet ser du hvordan søsknene mine maser mens jeg tar livet med knusende ro. Siden jeg er minst, så er det kanskje jeg som skulle jobbe for å få næring for vokse litt mer....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar