Jeg kan se!

I dag har jeg åpnet øynene og kan se den store verden. Vel, jeg kan se valpekassa og blir av og til tatt med i sofaen eller i et fang i stua. Men jeg har åpnet øynene som første valp i kullet.

Det går nok ikke lenge til de andre også åpner øynene. Vi trodde Biba skulle bli den første, fordi det så ut som han var i ferd med å åpne, men mine øyne ble våte og glinsende før alle andre.

Vi er rimelig kjappe til å åle oss til Tina når hun kommer for å gi oss melk. Ingen av oss er oppe og kryper, men det er også like før. Kanskje den neste blir allerede senere i kveld.

Om natta er vi ganske mye uten Tina. Hun sover stort sett på soverommet til menneskene. Det hender hun kommer til oss og vi får melk. Til matfars store fortvilelse, så maser hun om mat noen timer før han har tenkt å stå opp. Og når hun har fått mat, så er hun ganske snart klar til å gi oss melk. Vi legger på oss, litt hver dag. Bandit legger på seg mest og blir nok en stor gutt.