Jeg ble født i natt

Det er mørkt og det er stille. Jeg vil bli født. Vannet går og fødselen starter under senga, Tina blir urolig og legger deg på matfar sine arbeidsklær som ligger på gulvet, klar til bruk neste morgen. Det er akkurat der og da jeg vil ut av mamma. Tina, valpemor, får panikk og springer rundt senga, hopper oppi senga med meg hengende etter i navlestrengen. Da blir det fart i matfar og matmor. De har plutselig funnet saks, klipper navlestrengen, bærer meg og en motvillig Tina ned i valpekassen som har stått klar i stua i nesten 2 uker.

Klokka viser 2.00 og livet mitt har begynt.

Jeg er en cremefarget tipse og blir veid til 206 gram. Helt ok vekt til å være en nyfødt mittelspitz. Jeg dier mye melk fra Tina de neste timene. Jeg får et rødt band rundt halsen, fordi snart skal mine søsken fødes, og det er nødvendig at menneskene ser forskjell på oss.

Nøyaktig 2 timer etter min fødsel så får jeg en bror. Han er litt tyngre enn meg og får et brunt band rundt halsen. Hans fødsel er mye roligere enn min. Tina har funnet seg til rette i valpekassa. Azimba er min pappa. Han er tilskuer til dette, men synes det blir for mye oppstyr. Og mens matmor er ute og henter ved, ser han sitt snitt til å stikke avgårde og tar seg en times tur på egen hånd. I løpet av de neste timene, mens jeg stadig nyter mammas melk, blir en søster og en bror til født. Fødselene foregår rolig. Søster får gult band og siste bror får grønt band rundt halsen. Begge er litt tyngre enn meg og alle er cremefarget.

Utover dagen er jeg utvilsomt den med mest lyd i. Jeg må jo vise at det er jeg som har beste stemmen. Dette til matfars store fortvilelse. Matfar har feriedag fra jobb. Han er trøtt, sliten og har vondt i hodet etter en lang og begivenhetsrik natt. Han passer på at vi har det bra. Bortsett fra å gi litt ekstra næring til Tina nå og da, så er det lite å gjøre. Tina er den perfekte valpemor.