Jeg skrøt i går av at vi klarte oss fint uten menneskene rundt oss. Det er ikke min skyld at det ikke ble slik i natt. Tina og Bandit ville det annerledes. På søndag flyttet menneskene sovested fra sofaen i stua opp til senga i andre etasje. De fikk sove som Tornerose. I natt lengtet Tina til menneskene og gikk opp trappa og la seg på soverommet. Bandit var sulten og gråt. Ambivalent er riktig beskrielse av Tina. (Store norske leksikon sier:
Ambivalent betyr preget av motstridende følelser eller holdninger til en sak eller person. Ambivalent betyr også tvilende eller usikker.) Tina har i aller høyeste grad et ambivalent forhold til seg selv. Hun vet ikke helt om hun skal tenke på seg selv ved å søke nærhet til menneskene eller om hun skal tenke på oss små som trenger både næring og omsorg fra henne. Matfar måtte ta avgjørelsen for henne. Han stod opp, gikk ned i stua, tok Bandit ut av valpekassa og la seg i sofaen med Bandit. Da var Tina ikke sen om å komme til Bandit og gi ham melk. Etter kort tid kunne Bandit legges tilbake til oss i valpekassa. Tina fant plassen ved siden av oss i valpekassa, og matfar fikk noen timer dårlig søvn på sofaen.
I ettermiddag var det en ny tur på vekta. Jeg har nå doblet vekta fra fødselen, såvidt. Litt for liten økning i forhold til i går. Matfar tok meg med sofaen for spesialbehandling.
Det virket, og jeg fikk die i fred fra søsknene mine. Søsknene mine har alle doblet fødselsvekta mye mer enn meg. Den skarpe leser vil se, det er ikke langt til kanten av sofaen. I et øyeblikks uoppmerksomhet falt jeg ned. Noen sekunders gråt og fortvilelse. Det gikk bra. Nå ligger jeg i sofaen og blogger. 😀
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar