Wild thing

Det er slik menneskene oppfatter meg på tur i bånd for tiden. Det vil si når jeg går i sammen med Tina i "hanefot" går jeg rimelig fint. Men når jeg går alene i bånd, da er jeg en urokråke. Bandit går rolig og fint ved siden av matmor, mens jeg springer rundt forbi som en villbasse. Dette til stor frustrasjon både for Azimba, Tina, matmor og matfar. Bandit bryr seg ikke så mye.

Men vi er jo søte også:

Mye av tiden går med til å sloss med Bandit, spesielt når vi er inne. Menneskene blir glad når Bandit og jeg skilles og dermed ikke mer slossing. Det er kanskje et tegn på at vi trenger mer stimulering i form av aktiviteter hvor vi kan bruke både hode og kroppen. Matfar har planer om at det skal bli mer aktiviteter når været innbyr til mer uteaktiviteter og når det er en mindre valp som kjemper om oppmerksomheten til menneskene.