Bye bye Bandit, good bye

Da er jeg blitt enebarn. Er det da man har det som best? Er det da man blir litt bortskjemt? Det vil tiden vise. Jeg har ingen Bandit å sloss med lenger. Det er ingen Bandit som søker menneskenes oppmerksomhet. Jeg må ta den rollen, samtidig som menneskene må gi meg enda mer oppmerksomhet. Dette tror jeg skal gå kjempefint. Buret som jeg sover i om natta har jeg helt for meg selv. Litt ensomt var det, men fordelen var større enn ulempen. Det gikk egentlig overraskende bra. Nå i morges var det Azimba som var med på leken.