Noen få dager på kennel og alt er glemt. Nå var det ikke så veldig mange gode manerer jeg hadde tillagt meg, men nå føles det som jeg har gått 8 skritt tilbake og må jobbe meg fram igjen. Jeg biter i ting jeg ikke skal, jeg oppfører meg mer urolig og jeg skvetter mer inne. Alt dette har nok også med understimulering å gjøre. På kennel kan en ikke forvente så veldig mye oppmerksomhet fra menneskene, og dermed får jeg ikke den treningen jeg bør ha sammen med menneskene. Nå har matfar og matmor som oppgave å sørge for at jeg trenes opp til det nivå jeg var før helgen.
Lukta som både jeg, Tina og Azimba bærer med seg fra et besøk på kennel er ikke blant favorittene til menneskene. Dermed ble det dusj på samtlige i formiddag. Matmor og menneskegutten er hjemme fra skolen og dermed var det god tid til slikt.
Litt kos i sofaen er heller ikke å forakte, spesielt ikke når en er renere enn noen gang før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar