torsdag 2. januar 2020

Juletreet besvimte i natt

Det var ikke min skyld. Menneskene må ta all skyld. For det første er det helt tullete å ha et tre inne. Men det vet vi hunder lite og ingenting om. Det er hvert fall tullete å ha et tre inne i en valpebinge. Det vil si for vår del gjør det ikke så mye, men for menneskenes del. De kan vel ikke ha noen glede av et tre som er delvis skjult bak en sofa og som brukes stort sett til å gjømme seg bak når en vil gjøre i fra seg. Den lukta kan nok de fleste være foruten. Jeg mener fast at det ikke var jeg som lekte med julepynten da treet besvimte. Det kan uansett ikke bevises hvem som lekte med pynten. Treet var ikke særlig begeistret for denne aktiviteten og falt om inne i valpebingen. Dette medførte at matmor med matfar i hælene kom stormende ned trappa for å berge situasjonen. Matmor gjorde sitt for å vekke treet til livet. Noe av pynten måtte av, og det var nok det som berget treet. For etter et fast inngrep fra matmor rundt stammen, så var treet oppe og stod igjen. Om det var denne kollapsen som var årsaken til at menneskene bestemte seg for at treet hadde gjort sin tjeneste i år, eller om de var redde for flere besvimelser vites ikke, men vi firbente mistenker at menneskene ville gjøre noe med hundetoalettet og lukta som det medførte. Så nå i kveld er treet borte og plassen bak sofaen er dekket med avispapir som lett kan skiftes ut når vi har gjort vårt.
I kveld lukter det bedre enn på lenge hos oss.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar