Jeg er så glad hver...

morgen, for da slipper vi ut av valpebingen. Vi lager noen fæle lyder om natta i håp om at menneskene skal synes synd på oss. Men det nytter ikke. Vi må være for oss selv bak sofaen. Menneskene og de voksne hundene er på soverommet i andre etasje. Men om morgenen, når vi blir sluppet ut, og da mener jeg helt ut for å gjøre fra oss, da er vi hoppende glade og mer opptatt av å hoppe opp etter føtter og hender til matfar enn å gjøre vårt i hagen.

Innimellom leken, maten og søvnen har jeg ørliten tid til kos på fanget til matfar.